Montasje: Bildet viser utsnitt fra noen av metoderapportene som er sendt inn til SKUP 2025
SKUP-katalogen 2024
Del 1 av 3
De neste delene av katalogen publiseres i dagene frem til konferansen fredag 4. april. Følg med... Undersøkelser om påstander om seksuelle overgrep begått av en av grunnleggerne for Institutt for sjelesorg ved Modum Bad for 50 år siden (navngitt i sak og i rapporten). Han beskrives som svært viktige i kristen-Norge mens han levde (-1978). En annen grunnlegger har også misbrukt stillingen sin i møte med en kvinnelig pasient. Undersøkelsene bygger på arkivmateriale og kildemøter. Ofrene er nå over 70 år.
Arbeidet er gjort i samarbeid med SUJO. Det finnes verken varsler eller anmeldelser av de to. Redaksjonen har i utgangspunktet navn på et av ofrene, men blir etterhvert kjent med fem ulike forhold. Etter første publisering får de flere tips fra andre ofre.
Sakene ligger bak betalingsmur.
Det er i alt levert 7 SKUP-bidrag som omtaler overgrep i kristne miljøer.
Dette er første gang disse tre journalistene leverer til SKUP.
Barnehagemilliardene (Utdanningsnytt og E24)
Undersøkelse av private barnehager for å se om de tjener uforholdsmessig mye. Metoder som blir brukt er den såkalte Basil-databasen, innsyn i eiendommer og regnskapsanalyse. De bruker ChatGPT og andre verktøy med kunstig intelligens til å hjelpe å lage skript som kan skrape og sortere informasjon. Rapporten har beskrivelser om ulike KI-verktøy som er hensiktsmessig. En del av inntektene til eierne er forbundet med salg, noe som oppdages ved å tolke finansinntekter i regnskapene i konsernet (datter - morselskap kan ha gjeld til hverandre og generere renteinntekter/kostnader). De bruker også skattelistene, og salg viser store inntekter for personer som eide barnehager direkte. De fant 45 barnehageeiendommer som hadde skiftet eiere gjentatte ganger over 20 år og på den måten skjult gevinster på flere hundre millioner kroner.Enkelte av sakene ligger åpent publisert.
Undersøkelsen kan ses i lys av Barnehagesjekken (Fagbladet, 2000), der både metodene og målet lignet, samt ""Familiebarnehagenes ukjente sider"" (Aftenposten, 2009).
Jelstad, Molnes og Jorheim har levert 1 bidrag før, (Myrvang) Ro har levert 3.
Barnepsykologens hemmeligheter og Zooville-avsløringen (Nidaros)
Sak om en psykolog i Trondheim som blir dømt for mishandling av dyr. Innledningsvis er innsyn viktig, spesielt for avsluttet etterforskning. Et viktig forhold blir hvorvidt informasjon om dyr ir å regne som "personlige forhold" og dermed ikke skal beskyttes ut fra Forvaltningsloven §13. Mattilsynet og politiet vurderer dette ulikt. Redaksjonen oppdager at han er aktiv i et nettverk kalt Zooville, der medlemmene deler innhold på et skjult forum på internettet. De oppretter en falsk bruker og lykkes med å hente ut de norske medlemmene, 260 navn. Ved bruk av OSINT-metoder lykkes de å finne de virkelige identitetene til 15 av dem, samt den norske administratoren som viser seg å være offiser i Forsvaret. De får også tak i en lekkasje over identitetene til forumet fra 2019 uten at dette er forklart.Hovedsak og flere av sakene ligger åpent publisert.
Dette er en metoderapport full av metodebeskrivelser av ulik art. Den er detaljrik og kan gi kunnskap og inspirasjon til andre. Det er ikke levert saker om overgrep mot dyr til SKUP før, men Nettavisen leverte i fjor "Valpenettverket i Arendal" som omtaler dyrevelferd for hunder.
Dette er Nidaros første bidrag til SKUP. Vikan fikk diplom for "Teppefall" (Adresseavisen, 2014) og har levert 10 bidrag siden 2012. De andre journalistene har ikke tidligere nominert arbeider.
Bollestad-varselet (Vårt Land)
Beskrivelse av arbeidet med å kartlegge varselet mot Olaug Bollestad og alle omstendighetene rundt det. For Vårt Land startet saken med at Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk publiserte en kommentar om mistillit og konflikt i KrF-ledelsen. Journalistene forsøker å finne kilder mens de er på Arendalsuka. I denne delen er det de etiske vurderingene og kildehåndteringen som får mest plass. Den forteller om kontakt med kilder, tips og pleie av kilder uten at vi får vite hvem de er, eller hvordan de har kommet i kontakt med dem. Rapporten gir på den måte få tips om hvordan man skal gå frem i tilsvarende saker annet enn å poengtere at man må snakke forsiktig med personene rundt dem det gjelder for å få tillit. Etter Bollestads avgang 22. august, fortsetter journalistene jakten på "hele historien". De får tak i Bollestads tale til sentralstyre 6. august, der hun selv ramser opp datoer for møter som har vært viktig i det hun mener har skjedd i forkant. Journalistene kan nå ettergå disse møtene, kartlegge hvem som var på dem og hva som ble sagt der. De var særlig ute etter å kartlegge om det var alvorlige enkeltsaker rundt Bollestad som ikke hadde kommet frem. Det var det ikke.Sakene ligger bak betalingsmur.
Det har vært skrevet mange saker om varsling i SKUP-sammenheng de siste tre årene, men de fleste handler om varsel om seksuell trakassering.
Dette er Lingvåg og Grongstads første nominasjon til SKUP. Hoel leverte "Mehmet-saken" i 2004 (om hvordan endringer i bioteknololgiloven kunne redde syke Mehmet).
Bruktbilbaronen (Hamar Arbeiderblad)
Sak om et nettverk av bruktbilhandlere i Hamar som svindler kunder. Selskapene bytter navn, forsvinner og gjenoppstår og benytter seg av en franchise som også etter hvert forsvinner. En hovedmann knyttes til nettverket. Journalistene bruker nettstedet Trustpilot for å hjelpe med vurderingen av selskaper. Redaksjonen får hjelp fra Nasjonalbiblioteket med å avdekke falske kundeanmeldelser. Søk i Brønnøysundregistrene er også viktig metode, og vi får demonstrert hvorfor organisasjonsnummer er viktig for å søke etter selskaper som stadig bytter navn. 1881-tjenesten Regnskapstall supplerte med historisk data om roller og regnskap. InternetArchive ble brukt til å lagre nettsteder. Avisen ble inspirert av fjorårets bidrag "Skredet" (Nordlys) for å lage visuell fremstilling.Det er lenke til 20 saker i rapporten som ligger bak betalingsmur.
Svindel er blant de hyppigste hovedtemaene i SKUP-sammenheng, men det er kun skrevet om bruktbilsalg en gang før, den gang handlet det om import i "På politiets nåde" (NRK 2005). Det er gitt 3 SKUP-priser for omtale av Svindel, deriblant den kjente "Finance credit" (Kapital 2002).
Torbjørn Jørstad har tidligere ikke levert bidrag til SKUP, men Hamar Arbeiderblad har levert 12 saker og fikk diplom for "Søkelys på Maxi-saken" ved den aller første SKUP-utdelingen i 1991, samt for "Tommy-saken" i 2001.
Byråden som måtte gå (Adresseavisen)
Avsløring om at den nye finansbyråden i Trondheim hadde tilrettelagt for økonomisk kriminalitet for sine klienter som regnskapsfører. Han hadde ikke fratrådt i rollen eller meldt fra til politiet i sakene. Selskapene var involvert skatteunndragelser og underslag i tillegg til konkurser. Navnet til regnskapsføreren dukket opp i Sunnmørspostens arbeid med "Konkursnettverket", hvor det viser seg at han er involvert i mange titalls selskaper særlig innen bygg/snekring. De tok ta kontakt med Adresseavisen for et mulig samarbeid. Innsyn i bostyreres innberetninger ble en viktig metode, og rapporten beskriver viktige erfaringer med dette arbeidet. Det er et problem at Konkursregisteret sladder avsnittet om "mulige straffbare forhold". I møte med regnskapsføreren påstår han først å ikke huske forholdene, senere samme dag korrigerer han dette. Kort tid etter første publisering trekker han seg som byråd (før han hadde begynt). I det videre arbeidet viser det seg at regnskapsføreren har hatt et tett samarbeid med en enda mer omstridt forretningsmann og konkursrytter.Sakene ligger bak betalingsmur (det er oppgitt innloggingsinformasjon for juryen i rapporten, men denne er deaktivert).
Regnskapsførere som utnytter stillingen til egen gevinst er ikke et mye omtalt tema i SKUP-rapportene. Denne saken har likhetstrekk med "De profesjonelle medhjelperne" (Dagens Næringsliv 2020), der det er advokater som tilrettelegger for kriminelle.
Konstad og Rasmussen fikk i fjor diplom for "Milliardæren". Rassmussen har levert 9 bidrag i alt, Dahl 3 og Konstad og Wallum 1.
Daniel-saken (II) (Bergensavisen)
En kartlegging av omstendighetene i forkant av at Daniel(21) blir funnet død på en buss "på flukt" fra Sandviken sykehus. Den avdøde hadde da bodd to år på en privat omsorgsinstitusjon som kostet kommunen 20 millioner kroner. Mor til Daniel hadde sett at han ble dårligere, og i arbeidet som følger blir det viktig å bygge tillit til henne som kilde og å finne dokumentasjon på påstandene hennes. En av påstandene er at Daniel har blitt rusavhengig mens han bodde på institusjonen. De ansatte mener han begynte før. Innsyn blir det viktigste verktøyet, og de får tak i pasientjournal(inkludert dagsjournalene), epikriser og kommunikasjon mellom ulike instanser som behandler Daniel. En del av rapporten handler om etiske vurderinger i møte med mor og i omtale av en død person. Arbeidet har satt fokus på utfordringer i kommunikasjonen og overgangen mellom ulike aktører, som barnevern og voksenpsykiatri.Hovedsaken ligger åpent publisert.
Det er allerede et annet prosjekt i SKUP-historikken med navn "Daniel-saken" (Aftenposten, 2014). Den handler om en gutt som døde etter en feiloperasjon ved Molde sykehus.
Ingen av journalistene har tidligere nominert arbeider til SKUP. Bergensavisen har levert 9 bidrag og vant diplom for "Server-forliset og norsk oljevern" i 2007.
En kartlegging av personer som dør alene i hjemmene sine. Undersøkelsen baserer seg på skraping av 146 000 dødsannonser og videre analyser med KI for å gjenkjenne sakene med de aktuelle dødsfallene. Funnene viste at minst 451 personer har blitt liggende døde i boligen sin i mer enn en uke bare de siste tre årene. I et av tilfellene finner redaksjonen en sak der hjemmesykepleieren har vært innom boligen til den døde personen som da har ligget der i en måned, uten at hun har oppdaget ham. Resultatet blir brukt til å undersøke om disse hadde blitt sviktet av det offentlige.Redaksjonen ber om innsyn i kommunene, bruker eiendomsregistre og kontakter begravelsesbyråer. De viser til svensk praksis om åpenhet, samt en ny britisk forskningsartikkel som oppfordrer til flere undersøkelser på feltet, som argument når de ber om innsyn hos Rettsmedisinsk intitutt. Politiet forøkte å i hindre innsyn ved å hevde at pårørende må gi tillatelse. Men i disse sakene var det åpenbart ingen pårørende, og de klarte dermed å argumentere seg til åpenhet. De blir klar over rettsmedisinske koder som ofte kan knyttes til slike dødsfall, men politiet mangler slik koding. Dekningen har trolig likevel bidratt til at rutinene for obduksjoner bedres, slik at mistanke om dødsfall i ensomhet blir rapportert.
Sakene ligger under en åpen samleside.
Det er ikke levert lignende saker til SKUP før.
Gedde-Dahl vant SKUP-Prisen for "Vannverksskandalen på Romerike" (2004) og har 3 SKUP-diplomer. Strømman har vunnet for "NullCTRL" (2013) og har 1 diplom. Oksnes har også 1 diplom, mens Drefvelin ikke har fått uttelling for de 5 bidragene hun har sendt inn til nå.
En undersøkelse av eiendomsmeklere som utnytter stillingen sin. Prosjektet bygger videre på fjorårets bidrag "Skjult risiko: Et folkefinansiert korthus". Det vises også til erfaringer fra "Milliardæren" (Adresseavisen, 2023) . En del av arbeidet består i å be ChatGPT lage Pyhton-kode for å skrape opplysninger på nettet. De ber også ChatGPT om å forklare koden siden de selv ikke er kodere. Med skrapere finner redaksjonen informasjon om meklere fra meklerhusene på nett som ikke er ment for allmennheten. Flere meklere blir avslørt for å drive kameraderi eller økonomisk kriminalitet. Tre av dem er i dag fratatt autorisasjonen. Kontakt med Finanstilsynet og innsyn her beskrives som viktig.Sakene ligger bak betalingsmur.
Saker om eiendomsmeglerbransjen var et populært tema på begynnelsen av 2000-tallet, men det har ikke vært levert bidrag om tema siden 2006. Det året hadde to bidrag det identiske navnet "Meklersaken", mens et annet het "Meklernes skitne triks". Også disse sakene handlet om salg under bordet og hemmelighold i forbindelse med kjøp og salg.
Ogre har tidligere levert ett bidrag, Myrvang Ro 2 og Tangen 5.
Om hvorvidt spillere på krets- og landslag kommer fra rike eller fattige bydeler i Oslo. Metodene er å hente inn statistikk fra SSB og idrettskretsen og å spørre klubber og akademier. De avdekker store forskjeller mellom øst og vest, for eksempel vedlikehold og oppvarming av baner. klubbavgifter på vestkanten er svært høye og at de satser tidlig på å differensiere for talentutvikling. Rapporten fokuserer mye på sak og mindre på metode, så det er ikke helt klart hvordan alle opplysningene tilfalt redaksjonen.6 åpne hovedsaker er lenket først i rapporten, flere saker er lenket bakerst.
Breddeidrett er hovedtema for 5 tidligere SKUP-arbeider, ingen har blitt premiert.
Dette er Aaseruds første bidrag i SKUP, Øgar har levert tre tidligere og fikk i 2016 diplom for sitt arbeid med innsyn i Norges Idrettsforbund med "Nådeløs Åpenhet".
Den skjulte fiskerihavna (NRK)
Undersøkelse av hvordan russiske fiskebåter unnslipper kontroll ved å laste om fangsten i en øde fjord ved Svalbard. Saken bygger på fjorårets bidrag, "Skyggekrigen", der tre av journalistene også bidro. Viktige metoder er bruk av AIS-data, innsyn og kildearbeid. Journalistene utviklet eget skript for å dokumentere møte og omlasting av skip basert på data fra Global Fishing Watch. Data fra Trafikksentralen i Vardø, Kystverket og Marine Traffic var også viktig. Rapporten forteller også hvordan AIS-data kan brukes til å lage grafiske kart, samt feil som kan oppstå i slike datasett. Vi får også vite om innsynsprosesser i utenlandske havner.Lenke til 5 nettsaker og 3 TV/radio-saker ligger i rapporten.
Det er tidligere sendt inn 7 bidrag til SKUP der hovedtema er juks med fiske, men ingen av dem har fått noen utmerkelse.
Dette er Klausen og Ursins første SKUP-bidrag. De øvrige journalistene har bidratt i to hver.
Det ingen skulle vite om helikopterberedskapen (Bergens Tidende)
En granskning av hva som skjedde i forbindelse med helikopterstyrten utenfor Sotra der en redningsperson omkom. Arbeidet viser at Statfjords eget redningshelikopter var i luften i nærheten med bergingsmannskaper klare, men at HRS ikke visste dette. De fikk derfor ikke vite om ulykken og kunne ikke settes inn i søket, noe som kunne endret utfallet for den omkomne. Viktig i arbeidet er bruk av data fra antenner satt opp på taket av Medieklyngen (tidl. Media City) i Bergen som samlet såkalte ADS-B-data fra helikopteret. Journalistene fikk også hjelp av Meteorologisk institutt til å beregne hvor mannskapet ville bli tatt av strømmen (drivbanemodeller). Journalistene finner andre eksempler på at redningshelikoptre i nærheten er "usynlige" for HRS, blant annet i en sak der fiskere i Hammerfest kunne blitt reddet nær en halv time tidligere. De avdekker også at mye av opplæringen for redningshelikoptrene til oljebransjen (Bristow) er flyttet over til simulatorer.Hovedsaken ligger åpent publisert, andre saker er bak betalingsmur.
Det er laget et knippe saker om beredskap tidligere i SKUP-sammenheng. Blant dem er BTs "112" (2012), om responstid hos politiet.
Alle disse journalistene har vunnet diplomer før, for ulike saker for BT. Strand har tre diplomer, og har levert 11 bidrag til SKUP, den første med boken "Da OL kom til Norge" på aller første SKUP i 1991.
Undersøkelse om alvorlige lovbrudd ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) som har gått utover pasientsikkerheten. Blant historiene er feilmedisinering med dødsfall til følge og fødsler på bøttekott uten smertelindring. Bakgrunnen er det de kaller alvorlig ressursmangel. Undersøkelsene er gjort i samarbeid med Nordjyske (Aalborg) og Göteborgsposten. Samarbeidet var viktig fordi en sentral vikarlege hadde bakgrunn fra Sverige og Danmark. Hovedmetoden er innsyn, og de ber om mange hundre dokumenter. De bruker en språkmodell (KI) for å hjelpe å spørre/sortere dokumentene, lage tidslinje og kildeoversikter. Rapporten inneholder en del detaljer om ulike data- og KI-verktøy som er nyttige i en liten redaksjon, men beskrivelsene er ikke gode nok til at man uten videre kan adoptere dem. UNNs kommunikasjonsavdeling beskrives som "vanskelig". De hevder hendelsene ikke har gått utover pasientsikkerheten, selv om iTromsø finner dokumentasjon på det motsatte. De vil heller ikke stille til intervju.Sakene ligger bak betalingsmur
Redaksjonen har ført opp 12 bidragsytere, hvorav 9 av dem ikke tidligere har levert bidrag til SKUP. Ytreberg har levert 11 bidrag, de fleste for NRK, som han også fant SKUP-prisen for i 2004 ("Rovfiskerne"). Bakkeli og Hansen deltok med "Byen vår 2023".
En kartlegging av hvor ofte psykisk utviklingshemmede blir flyttet mot sin vilje de siste fem årene. De møter flere familier med barn med psykisk utviklingshemming, blant annet Marita. Kommunene og Statsforvalter mener det er snakk om frivillig flytting, mens familiene mener det skjer mot deres vilje. Journalistene har problemer med å få partsinnsyn fordi kommunen mener verken familie, verge eller brukeren selv kan oppheve taushetsplikt. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6, andre ledd brukes som begrunnelse for å flytte uten samtykke, noe som kan være skjult tvang. VG avdekker 107 slike flyttinger i perioden. Arbeidet viser også misforholdet mellom hva det offentlige betaler private for å hjelpe, og hva brukerne faktisk får igjen.Sakene ligger åpent publisert.
Hvem som har rett til å bestemme for personer uten samtykke kompetanse er en gjenganger blant problemene journalister støter på i slike saker. Mest kjent er SKUP-vinner "Jannes historie" (BT, 2013), men også Glassjenta (Stavanger Aftenblad, 2016).
Eberhard-Gran har ikke tidligere bidratt til SKUP. Berg har 3 diplomer, Arntsen 1, Larsen har levert inn ett bidrag.
Fortettingens pris (Romerikes Blad)
En gjennomgang av boligbygging i Fjellhamar i Lørenskog i perioden 2017 - 2024 der hensikten er å se om fortetning skjer uten kontroll, ved såkalt "eplehageutbygging"(nedbygging av grøntområder mellom hus). Undersøkelsen baserer seg på innsyn i digitalt byggesaksarkiv og rivningssøknader blir sentrale dokumenter. Eiendomsregisteret er viktig for å se historikken av eierskap. Funnene viser at mange innvendinger fra naboer ikke ble tatt hensyn til og at mønehøyden på de nye husene ble høyere enn i tilsvarende boliger i nabokommunene. De presenterer dette i 3D-kart (Mapbox), kodet i Javascript.Hovedsaken ligger åpent publisert
. Fortetting er en ny problematikk i SKUP-sammenheng, men NRK fortalte i 2017 om "Boligfeltet på søppeldynga" i nabokommunen Skedsmo.
Romerikes Blad har levert 11 bidrag til SKUP tidligere men har foreløpig ikke fått noen utmerkelse. Dette er Berges første bidrag, Davidsen har levert 1, og Holterhuset 2.
Nettsiden er administrert av Espen Sørmo Strømme, NLA Høgskolen.